Hvor vanlig det er å ha lån uten sikkerhet i Norge

Det norske markedet for forbrukslån har vokst enormt de siste årene. Antall tilbydere har økt, og for mange har slike lån blitt svært vanlige. NRK har skrevet en serie med interessante artikler om dette temaet. Særlig interessant er det å sette seg inn i de nye reglene for forbrukslån, melder kanalen. Det er vanskelig å oppsummere hele denne finansielle trenden her, men det er likevel interessant å se på noen av de punktene som har ført til denne veksten.

En klar årsak til at det har blitt så vanlig med billige forbrukslån er at disse lånene tilbys over en lav sko. Kundene trenger ikke å stille sikkerhet for lånet, ergo blir det lettere for dem å få lån. Bankene tjener godt på den høye renten. Den høye lønnsomheten i dette segmentet, gjør det fristende for alle banker å tilby dette produktet. Det kommer stadig nye tilbydere til, og det blir en forbrukers marked.

Hvem som tar opp forbrukslån og hvor de bor

Den største andelen av folk som tar opp forbrukslån befinner seg i Oslo og i områdene rundt. Disse utgjør 12 % av de som tar opp lån uten sikkerhet. Boligprisene er svært høye i dette området, og mange unge ser seg nødt til å bruke dette lånet som egenkapital for å få høyt nok boliglån til å komme seg inn på boligmarkedet. Levekostnadene med tanke på forbruk er også høyere i denne regionen.

På andreplass kommer Bergen og Stavanger med omegn. Disse områdene står for 9 % av den totale andelen som har lån. Også i disse regionene er det høye bolig- og levekostnader. Trondheim ligger bare på 5 % og Tromsø på kun 3 %. Det er interessant å merke seg at i Finnmark har kun 2 % forbrukslån, men at gjennomsnittslånet der er høyere enn i Oslo-området med nær 160 000 kroner i Finnmark mot nær 140 000 i Oslo.

Hva pengene brukes til

Opptak av lån uten sikkerhet handler ofte om å opprettholde status. I tillegg til at man vil eie bolig framfor å leie, så pusser man stadig opp kjøkken og bad. Man kjøper ny bil eller hytte, og man reiser stadig oftere på dyre ferier og unner seg gjerne storbyturer i helgene. Sør i landet ligger det mye status i å ha flott båt med stor motor. Nordpå skal man gjerne ha den beste og raskeste snøscooteren.

Den generelle forbrukslåns-trenden i Norge (2016) heller mot mindre beløp. Det vil si at det ikke lånes så mye til de store, dyre tingene, men at pengene i stor grad går til forbruk. 29 % av alle forbrukslån som tas opp ligger på mellom 0 og 49 000 kroner. 24 % ligger på mellom 50 000 og 99 000. Så med andre ord er 53 % av det totale låneopptaket på mindre enn 100 000 kroner.

Kjønnsfordeling

Det er interessant å se på kjønnsfordelingen når det kommer til låneopptak, for det viser seg at menn oftere tar opp forbrukslån enn kvinner. De låner også mer enn det kvinner gjør. Altså er det stort sett menn som sitter med lån uten sikkerhet i Norge. Noen konklusjoner kan man trekke ut fra dette. Det ene er at menn tjener mer, har større låneevne og derfor får mer lån enn det kvinner gjør.

Den andre konklusjonen vi kan trekke er at menn i hovedsak har færre bekymringer når det gjelder å ta en økonomisk risiko, enn kvinner. Det viser seg at det også er menn som topper lista over hvem som har flest betalingsanmerkninger. Kvinner er mer trygghetsorienterte og bekymrer seg mer for gjeld. De vil heller betale ned gjeld så fort som mulig enn å ta opp mer. Den samme trenden gjelder for sparing. Menn sparer mer i aksjer enn kvinner.

Strengere tilsyn av bankene

Veksten av forbrukslån har vært kraftig. Mange banker har også drevet en ganske kraftig markedsføring av forbrukslån for å få denne veksten. Det har vist seg at mange banker har tilbudt kunder mer i lån enn det kundene faktisk klarer å betjene. Dette er en lånetype som er tettere forbundet med gjeldsproblemer enn andre lån. Derfor har Finanskomiteen på Stortinget jobbet med både forbud mot aggressiv markedsføring av forbrukslån og å sette et rentetak på disse lånene.

Målet med strengere tilsyn av bankene er at man ønsker å bidra til at lånekunder ikke tar opp for mye gjeld. Det kan gi betydelige økonomiske konsekvenser hvis de ikke klarer å betale tilbake til rett tid. Det har blitt så strenge krav for å få boliglån at hvis man er «gjeldsslave», så kommer man seg ikke inn på boligmarkedet, eller nesten enda verre, at man må selge hus og hjem for å betale gjeld.

Konklusjon

• Forbud mot aggressiv markedsføring av forbrukslån
• Flere betalingsanmerkninger blant menn enn blant kvinner

Forbrukslån er ingen risikosport så lenge man har en nedbetalingsplan og betaler tilbake lånet i tide. Det er likevel viktig å ha kontroll på gjeld og inntekt, og å ikke la statusjaget ta overhånd og leve over evne. Men fristelsene er mange, og det ligger i vår natur at vi vil ha rask behovstilfredsstillelse. La i så fall konkurransen mellom bankene bli til søkers fordel, og få det beste lånet med den laveste effektive renten.