Fakta: Hva er et lån uten sikkerhet?

Av og til har man behov for raske penger. I slike situasjoner er det blitt vanlig å ta opp et lån uten sikkerhet. Denne artikkelen tar for seg fem fakta om slike lån, med mer. Her står det om hva et lån uten sikkerhet faktisk er, hvilke fordeler og ulemper det finnes, hvilke krav som stilles til kundene (og til utlåner), samt hva praksisen i dette spesifikke lånemarkedet innebærer. Mer om realitetene rundt lån uten sikkerhet kan leses på aksjerogsaant.no.

Når man tar opp et lån uten sikkerhet, ofte referert til som forbrukslån, blir ikke personlige verdier som hus eller bil stilt som sikkerhet for å få innvilget lånesøknaden. Man trenger som oftest heller ikke spesifisere hva pengene brukes til. Dette gjør forbrukslån mer tilgjengelig for flere. Derfor kan denne formen for lån inneholde en del risiko både for utlåner, så vel som mottaker av lånet. Her gjelder det altså å passe godt på.

Forbrukslån som trend

Det har blitt en stor trend å ta opp lån uten sikkerhet i Norge. Markedet har vokst ekstremt i løpet av de siste årene, og antall banker som tilbyr forbrukslån har økt raskt. Populariteten av usikrede lån ser bare ut til å vokse. I 2016 steg markedet for forbrukslån med 15,3 %. Året etter, i 2017 vokste det med 13,2 %. Det vil si at nordmenn hadde 102,1 milliarder kroner i forbrukslån på slutten av året.

Grunner til denne økende låne-praksisen er vanskelig å vite garantert, men mange tiltrekkes nok av at det lettere å få innvilget, enn andre former for lån. I tillegg til at det går fortere enn å spare opp penger. Får man som låntaker søknaden godkjent, kan man forvente utbetaling nesten allerede dagen etter. Denne raske tilgangen til penger er en stor fristelse. Særlig når man kan søke mindre summer etter behov, for så å slå det sammen via refinansiering om ønskelig.

Regler og retningslinjer

Det er innsatt visse krav og retningslinjer for lån uten sikkerhet. Fokus på betjeningsevne blir lagt vekt på i forskriftene. Utlåner skal ikke innvilge forbrukslån om kundens økonomi ikke kan tåle en renteøkning på opp til fem prosentpoeng på samlet gjeld. Bankene kan heller ikke innvilge lån dersom kundens gjeld overstiger fem ganger deres faste årsinntekt. Aller sist skal bankene kreve månedlige innbetalinger av forbrukslånet, hvis sum skal sørge for at kunden står gjeldfri i løpet av fem år.

Når man søker forbrukslån ønsker utlåner mest sannsynlig å gjøre en kredittsjekk. Dette blir vanligvis ordnet av en tredjepart. Her blir det angitt en poengsum mellom 1 og 100, hvor 100 er høyest. I en kredittsjekk har blant annet inntekt stor betydning, samt tidligere erfaring som tilbakebetaler. Har man betalingsanmerkninger er det liten sjanse for at man får innvilget lån. Derfor er det lurt å ordne med disse før man eventuelt søker.

Utlånernes spesifikke krav

For å sikre best mulig betjeningsevne har også utlåner rett til å sette spesifikke krav til sine søkere. For eksempel er nedre aldersgrense for søk av lån 18 år, men hos flere banker er aldersgrensen satt et sted mellom 20–25. Den øvre aldersgrensen pleier å være på rundt 70 år. I tillegg kan en innvandrer-bakgrunn påvirke søknaden. Hvor lenge man har bodd i Norge, og hvorvidt man er folkeregistrert kan være bærende faktorer.

Personlige forutsetning kan ha stor innvirkning på behandlingen av kundens lånesøknad. Blant annet er ungdom som demografisk gruppe fortsatt sett som risikofylt i utlåners øyne. Mye av dette er grunnet manglende informasjon om ungdoms evne til å betjene lån. Derfor er nedre aldersgrense på søk av forbrukslån ofte satt høyere enn 18. Hvor hyppig man forflytter seg rundt om i landet og hvor lenge man har hatt samme jobben er også relevant for resultatet av lånesøknaden.

Tilbakebetaling, renter, og refinansiering

De fleste forbrukslån er lånesummer som utbetales raskt, og også er ment til å tilbakebetales raskt. Dette høres lovende ut, men skaper trøbbel for låntakere som ikke har tilstrekkelig inntekt. Mange utlånere kan tilby en lengre betjeningstid – gjerne en periode på ett år eller mer, for å lette nedbetaling av lånet. Det er i slike situasjoner renter er essensielle. Alle utlånere plikter å oppgi effektiv rente på sine lån. Dette vil hjelpe deg å skille mellom billige og dyre lån.

Refinansiering av forbrukslån er i disse tider en ny trend på markedet. Her kan man samle lånene sine, og få en betjeningstid på opptil 15 år. Det er imidlertid viktig å merke seg at lånet blir rentelagt for hele lånesummen, så igjen er det viktig å undersøke før man går inn i en slik avtale. Om man feiler å opprettholde betjenings-plikten som tilbakebetaler, kan man bli pålagt å betale forsinkelsesrenter, eller å innfri lånet før forfallstiden.

Før man tar opp et lån uten sikkerhet burde man undersøke:

• Hvorvidt utlåner følger retningslinjene fra Finanstilsynet
• Sannsynligheten for at lånet kan betjenes
• Hvilken effektiv rente lånet har
• Spesifikke krav utlåner stiller til låntaker
• Om betjeningstiden kan forlenges

Om man tenker å ta opp forbrukslån er det altså lurt å overveie alternativene først. Det er viktig å overveie hvilken inntekt man har og hvorvidt man er i stand til å tilbakebetale lånet over fem år. Et lån uten sikkerhet er en rask og ofte hjelpsom mulighet, men ikke noe alles økonomi kan tåle. Om man allikevel bestemmer seg for å søke om et sånt lån er det mulig å finne gode tilbud i et stadig voksende konkurransepreget marked.